SePUs Thomas Nordahl har skrevet en rapport for Akershus fylkeskommune som undersøker forholdet mellom individuelle rettigheter og felleskapets betydning i videregående opplæring. Hovedfunnet er at balansen mellom individets rettigheter og fellesskapets betydning er i ferd med å forskyves i retning av individet, med risiko for at skolens kjerneoppgave knyttet til undervisning, læring og sosialt fellesskap svekkes.

Forholdet mellom individet og felleskapet i skolen et spenningsfelt som alle skoleledere, lærere og elever opplever i hverdagen. På den ene siden skal skolen gi hver enkelt elev muligheter for å realisere sitt potensial for læring ved at opplæringen i størst mulig grad tilpasses elevenes forutsetninger. Samtidig skal også skolen bidra til at elevene deltar aktivt i et felleskap med andre med elever og der tilegner seg demokratiske kunnskaper og verdier. Skolen skal slik bidra til at elevene både utvikler seg selv og samtidig deltar aktivt i fellesskapet.

Dette spenningsfeltet mellom individet og felleskapet er utgangspunktet for denne rapporten tilknyttet videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. Problemstillingen for studien har vært:
• Hva kjennetegner lærere og skolelederes opplevelser og erfaringer om forholdet mellom individuelle rettigheter og felleskapets betydning i videregående opplæring?
• Hvilke mønstre og sammenhenger er det mellom lærere og skolelederes erfaringer og ulike kontekstuelle betingelser i og rundt videregående opplæring?

For å belyse forholdet mellom individet og felleskapet er det gjennomført strukturerte gruppeintervjuer av lærere og skoleledere ved tre videregående skoler i Akershus. Skolene er valgt ut av skoleeier og forsker for å få et mest mulig representativt bilde av den videregående opplæring med hensyn til elevgrunnlag og studieprogram. Det er foretatt 8 gruppeintervjuer ved tre skoler med til sammen 34 lærere og 22 skoleledere. De tematiske hovedområdene i intervjuene har vært de samme for både lærere og ledere, men med noen forskjellige enkeltspørsmål. Intervjuene er transkribert ved bruk av kunstig intelligens med manuelle opprettinger.

Resultater fra intervjuene viser at det er en rekke fellestrekk ved skolene knyttet til lærere og lederes erfaringer fra det det pedagogiske arbeidet. Ved alle skolene i alle intervjuene påpekes det at enkeltelevers behov og forutsetninger har endret seg. Det oppleves å være stadig flere elever som er lite robuste og utholdende, og med en svak skolemotivasjon. Dette bidrar til at det gjennomføres mange individuelle tilrettelegginger for elevene. Videre er det en del foreldre som er krevende for lærere og skoleledere ved at de forventer tydelige tilpasninger til sine barn. Dette gjør at felleskapene i klassene på skolen blir utfordret og står svakere. Videre opplever lærere og ledere at de ikke har verken tilstrekkelig kompetanse eller mandat til å møte disse endringene i elevenes forutsetninger. Utfordringsbildet i forholdet mellom individet og fellesskapet kompliseres også ved at elevtjenestene ved skolene og kanskje særlig barne- og ungdomspsykiatrien har et relativt sterkt individperspektiv i sitt arbeid.

Analysene av det empiriske materialet viser at det er en rekke betingelser, utenfor og i skolene, i systemkonteksten, den ytre kontekst og den indre kontekst, som klart påvirker valg og utvikling. Ut fra dette kan det hevdes at den tradisjonelle diskusjonen mellom ytre styring av skolen og indre lokal frihet i den enkelte skole ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å forstå dagens utvikling i videregående opplæring. Det er utviklingstrekk knyttet til særlig lovverk, hjelpetjenester, elevgrunnlaget, foresatte og den digitale verden som påvirker den utviklingen som foregår i skolene. Disse utviklingstrekkene utfordrer balansen mellom fellesskapet og individet i skolen, og hvordan oppmerksomhet og ressurser blir fordelt mellom elevene.

Disse sammenhengene mellom utfordringene i skolen og de kontekstuelle betingelsene kan på sikt bidra til at utviklingen av den videregående skole får en retning som ikke er i samsvar med de overordnede nasjonale mål. Ved at individets sosiale og personlige behov og forutsetninger løftes fram av både lovverket, elevenes selv, foresatte og støttesystemer kan undervisning, fag og læring implisitt nedprioriteres, noe som lærere og ledere ved disse tre skolene påpeker at allerede foregår.

Les hele rapporten her